• Ola Mørkhagen ved Anno Museum.

Elverum: I korthet sier kong Haakon at han må abdisere om ikke regjeringen støtter hans avslag til de tyske krav. Spesielt er kravet om innsettelse av Vidkun Quisling som statsminister, umulig å godta. Regjeringen støtter Kongen. Når Lars H. Nordgaard skriver i Østlendingen at det var i Nybergsund at Kongen sier nei og ikke i Elverum, er det unyansert og det kan være på sin plass å utdype noen av det som skjedde i disse viktige dagene for Norge.

Minister Lie

Hitlers ultimatum ble overbragt regjeringen av den tyske sendemannen Curt Braüer på Victoria Terrasse 9. april kl. 0430. Etter å ha drøftet saken, svarer regjeringen nei. Tor Bomann-Larsen som har skrevet biografien Haakon & Maud, som i dette arbeidet har hatt tilgang til de kongelige arkiver, skriver følgende om denne hendelsen: «Noe formelt statsråd hersket ikke i Norges skjebnetime. Statsoverhodet var ikke til stede. Beslutningen som var enstemmig ble altså ikke truffet av Kongen i statsråd, hevdet utenriksminister Koht senere. Minister Lie på sin side mener at kongen hadde gitt sin tilslutning. Jeg erindrer det helt sikkert fordi jeg reiste spørsmålet og fremholdt at Regjeringens svar ikke burde overleveres Braüer før Kongens mening var innhentet. (…)

Kongen skriver i sin dagbok: Kl. 5. Blev oppringt av Statsministeren som meddelte at den tyske Minister havde avleveret et ultimatum, samt at Storting og Statsraader reiste med Ekstratog til Hamar kl. 7.» Dette betyr at Kongen ble informert og i følge Lie ga Kongen sin tilslutning selv om dette bare var over telefon med minimalt med tid til drøfting. I så fall er det et nei
til tyskerne allerede da.

gå av

Møtet på Elverum Folkehøgskole mellom Kongen og Braüer startet 10.april kl 1445. I første del av møtet er var det kun Kongen og Braüer til stede, og det vi vet om det som blir sagt er basert på kong Haakons senere gjengivelse. Bomann-Larsen skriver: «Da jeg hadde medelt Braüer at jeg avslo å akseptere Quisling som statsminister fordi det var i strid med norsk grundlov og hele min kongelige gjerning i Norge, ble Braüer hvit som papiret der». Kongen meddelte Braüer at det var regjeringen som formelt tok den endelige avgjørelsen på Norges vegne. Braüer ville få sitt endelige svar etter at Kongen hadde konsultert sitt råd. Umiddelbart etter møtet på Elverum Folkehøgskole gjorde Kongen tanker om at konsekvensen av sitt svar til Braüer, kunne medføre at han måtte abdisere. Men Kongen var klar på at Regjeringen måtte stå fritt i valget, men var regjeringens svar ja, måtte han gå av. Kongen hadde med andre ord allerede gitt sitt nei, uavhengig av hva regjeringen måtte bestemme.

Regjeringens nei til Bräuer ble formelt besluttet i statsråd på kvelden 10. april på turisthotellet i Nybergsund. Reelt sett ble avgjørelsen fattet i kong Haakons møte med Bräuer i Elverum, da han sa at han ikke kunne akseptere Quisling som regjeringssjef, noe utenriksminister Koht og de tre stortingsmennene Mowinckel, Lykke og Sundby i forhandlingsdelegasjonen sa seg enig i. (kilde: professor i historie Tore Pryser etter å ha lest Nordgaards artikkel).
Svaret som Braüer fikk, ble videreformidlet til Berlin med den konsekvens at både Elverum og Nybergsund ble bombet.

kongens siste nei

Bautaen for Kongens nei på Elverum Folkehøgskole ble avduket av kong Haakon 11.april 1950.  Kongen ville neppe ha avduket en slik bauta dersom han mente at han ikke hadde sagt nei her. Avdukingen er godt dokumentert ved at Glomdalsmuseets i sine arkiver har avdukingen på film.
Da Tysklands forbundspresident Richard von Weizsäcker besøkte Norge i 1986, tok kong Olav forbundspresidenten med til Elverum Folkehøgskole. Weizsäcker fortalte at «da vi kom til Elverum førte han meg frem til minnesmerket og sa: Her ga min far Kongens nei».

Kongens siste nei var for øvrig da han i sin tale fra London 8. juli 1940, avslo anmodningen om å abdisere. Anmodningen kom fra de medlemmer av Stortingets presidentskap som var igjen i Norge, og Kongen avslo med den begrunnelse at anmodningen var et resultat av tysk maktbruk og at hans regjering hadde fått Stortingets enstemmige tillit ved Elverumsfullmakten. (Kilde: Store Norske Leksikon)

- viktig at vi kjenner historien

Ja til Kongens nei!  Under 75-årsmarkeringen 9. april 2015 plasserte stortingspresidenten Elverum på kartet sammen med Stiklestad og Eidsvoll, som de tre åstedene for norgeshistoriens mest betydningsfulle hendelser. Sammen med innspillingen av filmen Kongens nei i fjor, har dette bidratt til et engasjement og en vilje til å bygge identitet rundt Kongens nei i Elverum. Anno museum står sentralt i arbeidet, og ønsker å bidra til et løft for hele regionen. Viktige historiske hendelser fant sted både i Hamar, Elverum og Trysil. Det er viktig at kommende generasjoner kjenner historien, og bærer videre verdiene som ligger i Kongens nei.