Vedtaket fattes først 29.04.15. Vil derfor fortsatt understreke noen av forholdene som gjør at det ikke er verdt å konkurranseutsette de anbefalte enhetene.

De politikerne som står bak bestillingen av en utredning av bruk av private firmaer i sykehjemsdrift begrunnet sin bestilling med bakgrunn i NHO rapporten; «Sammen for velferd i Elverum kommune», og tallmateriale fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).

NHO og KOSTRA-tallene hevder at Elverum kommune potensielt kan spare anslagsvis 12-15 millioner på en konkurranseutsetting av disse tjenestene i de respektive sykehjemmene.

I rapporten fra den lokalt oppnevnte gruppa som har sett på konkurranseutsetting, som er omtalt i lokalmedia den senere tiden, ligger sammenlikninger med andre driftsenheter i landet, både kommunalt og privat drevne. Herunder vises til andre kommunale aktører som driver dyrere enn Elverum, og det vises til private aktører som angivelig driver billigere. Her kan diskuteres i alle fall to hovedmomenter: Er disse aktørene faktisk sammenliknbare? Og: Er tallgrunnlaget riktig? Det er etter vår mening uriktig å sammenlikne privatdrevne enheter i Oslo med enheter i Elverum og mene at det kan ligge et likt potensiale her, spesielt fordi Oslo har en helt annen erfaringsbakgrunn, kompetanse, og en helt annen demografi. Når det gjelder privatdrevne sykehjem, så ligger det, ut fra blant annet internasjonal erfaring, i disse tallene at de drives med betraktelig lavere bemanning, lavere kompetanse, færre heltidsstillinger, og flere timevikarer. Disse forholdene går naturligvis ut over ansattes arbeidsvilkår og tjenestekvalitet. Det er da grunn til å anta at det samme kan hende her. I tillegg vil en nedbemanning i tjenestene kunne medføre at en del ansatte blir arbeidsledige. Hvem betaler for dette? Er dette regnet med i det store bildet?

Videre er det en kjent sak at disse private aktørene i stor grad tjener sine penger ved at de ansatte får dårligere lønns- og pensjonsvilkår, og da spesielt det siste.

Det viser seg og at tallene som er oppgitt i KOSTRA for de konkurranseutsatte sykehjemmene ikke alltid inneholder alle faktiske kostnader som den enkelte kommuner har i denne forbindelse. I eksempelvis en av de kommunene som ligger i sammenlikningsgrunnlaget viser det seg at de anslåtte og potensielle innsparingene er utregnet før en har tatt med transaksjonskostnader. Her er det opprettet flere ekstra stillinger i kommunen for å følge opp konkurranseutsatte enheter, det er brukt mye konsulenttjenester i forkant og underveis i prosessen, noe som koster mye penger. Det er i tillegg kompensert for enkelte pensjonsmessige tap ansatte har fått som følge av denne virksomhetsoverdragelsen. Denne kommunen hadde da ikke i nærheten av det som var anslått som innsparing, og kanskje ingen innsparing overhodet. Alt dette viser at en ikke uten videre kan stole blindt på disse tallene som oppgis, og en kan da heller ikke uten videre sammenlikne disse.

Fra Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring sies det at «Når NHO trekker frem Oslo som et vellykket eksempel på konkurranseutsetting er det viktig å være klar over at dette primært skyldes at sykehjemmene i Oslo har lavere grunnbemanning og andel sykepleiere sammenlignet med resten av landet.».

I en stor svensk studie fremkommer det at den svenske Socialstyrelsen tidligere har konkludert med at de kommunene som hadde konkurranseutsatt disse tjenestene ikke sparte noe som helst.

Det er da en rekke omstendigheter som gir oss god grunn til å være bekymret for de ansattes vilkår både i forhold til arbeidsmiljømessige forhold, og lønns- og pensjonsforhold. Kan arbeidsgiver, altså styrende politikere, leve med at det ved en konkurranseutsetting kan driftes sammenliknbare enheter i kommunen, men at det ved en eller flere drives med kommunale satser, mens det ved andre privatdrevne enheter drives med mye dårligere vilkår?

Det er etter Deltas forståelse, lite eller ingenting å spare på å konkurranseutsette kommunalt pålagte oppgaver, og det vil påføre ansatte betydelige uheldige konsekvenser.

Så gjenstår det å se om besluttende politikere vet å verdsette sine ansatte, sine tjenestemottakere, og ellers vet å ta riktige etiske vurderinger, og ikke bare se på det rent økonomiske, før de tar sine endelige valg. Husk at Elverum kommune også har andre verdier enn bare økonomi.