Elverum: For alle jegere er det et viktig prinsipp innen jakt på hjortevilt at jegeren ikke skal "skyte moren unna kalven". Dette blir grundig poengtert i jegeropplæringen. Skjer dette tapet tidlig på høsten kan det ha negative følger for kalvens videre vekst og overlevelse.

– Dersom mange unge kalver blir gående uten moren i naturen, kan dette få negative konsekvenser for elg- og hjorteviltbestandenes langsiktige utvikling, både når det gjelder antall og kroppsvekt, poengterer Vebjørn Veiberg, en av forskerne i NINA som står bak studien.

Få kalver uten mor

– Resultatene viser at morløse kalver utgjør en svært liten del av den totale kalvebestanden etter jakt i den aktuelle studieperioden. Vi fant på tvers av regioner og år at sju prosent av alle felte, eldre elgkyr og åtte prosent av alle felte, eldre hjortekoller sannsynligvis førte til en morløs kalv. Hos elg har antallet gått ned i perioden. For hjort var det ingen tydelige utviklingstrender, forklarer Veiberg.

De morløse kavlene utgjorde 1,5-1,7 prosent og 1,7-1,9 prosent av det totale antallet gjenlevende kalver etter jakta hos henholdsvis hjort og elg. 

– Disse tallene tar ikke høyde for at en del av de morløse kalvene blir felt på et seinere tidspunkt i jakta. Det faktiske omfanget av morløse kalver etter jakt forventes derfor å være enda lavere enn det som er beregnet her, fortsetter han.

Regionale forskjeller

Hos både hjort og elg var det tydelige forskjeller mellom ulike regioner i omfanget av morløse kalver. Andelen felte, eldre elgkyr som resulterte i morløse kalver var lavere innen overvåkingskommunene i Hedmark sammenlignet med Oppland. I materialet fra hjort skilte regionen Vestfold/Telemark seg ut med en tydelig høyere andel morløse kalver sammenlignet med nivåene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag.