• BRUSTEIN: Hovedhuset hos Berit Nyberget Øyen og Ola Øyen har innkjørsel av brustein fra selveste Karl Johan. FOTO: MAY NORDSVEEN
  • STEMNINGSFULLT: Det er vakkert og stemningsfullt med gammelt og nygammelt hos Berit Nyberget Øyen og Ola Øyen i Hernesskogen.
    FOTO: MAY NORDSVEEN

Hernes: – Før vi begynte å bygge var det bare skog her. Høye trær. Det var bestefaren min, Ivar Oskar Nyberget, som eide den skogkledde eiendommen, som faren min, Asbjørn Nyberget, tok over. Jeg bodde i Oslo i mange år før jeg flyttet til Leiret. Da jeg traff Ola kunne jeg ikke tenke meg å bo i Hernes. Nå kan jeg ikke tenke meg å bo et annet sted, forteller Berit Nyberget Øyen.

– Ola hadde alltid drømt om å bygge tømmerstuer. Det var vinter da vi målte opp den nær to mål store tomta her, og vi vasset i snø, forteller hun videre.

Området ble avskoget, og «Gammeltørpet», som de kaller stedet, ble bygd opp til deres eget paradis. Noen av trærne står igjen for å bidra til tunets spesielle preg.

Det 10 år lange prosjektet deres kan trygt kalles gjenbruk på sitt beste. Å gå rundt på tunet deres er en slags undringens og beundringens spasertur, og en kan med rette kalle det gjenbruk på sitt beste. Men hva må til for å gå på et slikt prosjekt?

To store låver

– En må ha systematisk galskap, ADHD og interesse, humrer Ola.

– Han sier at han lafter og jeg løfter, legger Berit til.

Latteren og humoren ligger på lur, men også fellesskapet og interessen for å ta vare på en gammel byggeskikk kommer lett til syne. Hun er like interessert og delaktig i byggingen som han er. Også sønnene hennes, Carl Fredrik og Magnus Grønn, har stor interesse for oppbyggingen av tunet og Berits 2.000 mål store skogeiendommen.

– Jeg har prøvd å lære dem om lafting, å ta vare på bygningene og skogen, og de har vært med og snekret, sier Ola.

Hovedhuset der familien bor, har stavlaft i første etasje og tømmerkasse i andre, og er det eneste som er laget av nytt og satt opp av andre, men Berit og Ola har også gjort mye selv. Alle de andre bygningene med mer eller mindre historie i seg som andre bygninger i andre deler av Østerdalen, har de selv satt opp igjen. Blant dem er to store låver fra Rendalen og Tylldalen på veg ned, ei smie fra 1600-tallet fra Bjøråneset, ei akershusisk stue fra Nordskogbygda og en låve fra Søbakken. – Det andre kaster, tar vi vare på. Brusteinen i innkjørselen foran hovedhuset kommer fra Karl Johan. Vi har fått taksteinen. Og til sommeren skal vi ha låvedans her, ler han.

Doktorgrad i trevirke

I bunnen av interessen for tre som byggemateriale ligger Olas doktorgrad i trevirke og jobben med enkle treløsninger på store og små bygg. Tunet og arbeidet med det er hobby. Det er bare det at de to jobbene hans og hobbyen tar alt av tid.

– Vi har ikke hatt fri ei helg siden 2011. Av å til kan det bli litt mye, men jeg kobler av her og tenker ikke jobb når jeg holder på her. Vi koser oss når vi jobber på eget tun, sier han.

I tillegg til gjenbruk og egeninnsats har paret brukt noen millioner på tunet.

– På den nye terminalen på Gardermoen har jeg utviklet golvet, og jeg skal være med å bygge det nye Evenstad Campus, forteller han.

– Ola er like mye arkitektdesigner, supplerer Berit. Han gleder seg over at trealderen kommer igjen og påpeker at i Elverum, som han kaller en utrolig skogkommune, vil Trebyen Elverum skape identitet.

– For å kunne forstå moderne byggeteknikk, må du ha materialforståelse i fortiden, sier Ola.

Ekteparet har ingen tanker om å selge tunet, men ha det selv til eget bruk og hygge seg med arbeidet.

– Prosjektet avsluttes når jeg pakkes ned – i ei laftet kiste, sier Ola.