Elverum: Etter flommen laget han boka «Flommen» sammen med kollegene Ole Kristen Harborg og Erik Jakobsen.

– Det var dramatikk på det indre og ytre plan med mye følelser for dem som fikk gård og grunn ødelagt, sier Tore Andresen.

– Umiddelbart husker jeg to store ting. Det ene ved Rasta i Stor-Elvdal, der hele området sto under vann. Det gikk utover Evenstad kirke, der gravplassen sto under vann. Det berørte folk. I Sør-Odal. Jeg var jeg på et møte i Ullern kirke etter flommen, der også mange graver var ødelagt, forteller Andresen.

Følelsesladet

På Lauta i Åsnes ble husene ødelagt i tur og orden. Et hus fløt vekk og strandet hundre meter lenger sør.

– Jeg var med familien da de kunne klatre inn i huset, som sto på skeive. og var fullt av sand og gjørme. Tingene deres var ødelagt. Det var følelsesladet, sier han.

– Det som etter hvert ble dramatisk her i Elverum var om Glombrua skulle sprenges. I Heradsbygd ble flomverkene åpnet for å slippe inn vann for å berge Åsnes og Grue. Det ble en sak som rullet videre om erstatning for hus og mark, som sto under vann. Elverum kommune måtte ta en beslutning, og en person ble på en måte en syndebukk, forteller Andresen.

En annen viktig ting han forteller om fra flomdagene i 1995, var kommunikasjonen.

– Nye veger ble tatt i bruk, forteller han.

– Ved Imsa, Evenstad og Stai var en utrolig spesiell stemning. Det var tidlig kveld. Det så ut som elva gikk i en bue, og det sto en kald gufs fra flomvannet, minnes Andresen.

Han forteller også at kong Harald var på besøk i Elverum og var interessert i det som skjedde og fikk en orientering på Norsk Skogmuseum.

– Da han skulle reise herfra, ble bilen hans stående i kø på Nybrua, forteller Andresen.

Står som en påle

Vi møter Tore Andresen ved ei stilleflytende Glomma en måned tildigere enn flomdagene for 20 år siden.

– Da Nybrua ble bygd i 1936, to år etter den store flommen i 1934, ble det tatt høyde for flom. Da Glombrua ble bygd, ble den bygd lavere. Gammelbrua fra 1860-tallet er alngt høyere og står som en påle, sier Anderesen.

Han forteller at NRK skulle sende direkte fra elverkanten rett over vegen for ridesenteret.

– Det pøsregnet, og vi strakte kabler fra NRK. Vi måtte ha flere kabler, da de var for korte. Skjøtene ble pakket inn i plastposer. I NRK i Oslo var de like spente som oss om vi kom gjennom, men det gikk bra. Etter hvert fikk vi en linkbil og kunne sende små dramaer fra den store dramatikken, forteller Andresen.