(Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ble skrevet før det ble klart at Erik Hanstad fortsetter som ordfører i Elverum)

Elverum: Med ny ordfører settes våre innarbeidete vanebilder, forventninger, fordommer og vår trygghet på prøve. Gjennom fire år, ofte lengre, har vi vært vant til at han eller hun, som oftest han, har frontet kommunen. Smilende og representerende, med blankpusset ordførerkjede i anledning etter anledning der situasjonen har krevd nærvær av kommunens fremste tillitsvalgte snorklipper. I alle dager, hvordan skal det gå når en annen gjøk overtar?

En gemen skepsis avslører at ordføreren betyr noe for oss. Ordføreren er mer enn en listetopp flertallet samler seg om. Ordføreren skal på mange måter være oss. Vi liker gjerne å tro at det umulig kan bli som det har vært.

Inntil vår deadline sent i går ettermiddag var det fortsatt uklart hvem som blir ordfører i Elverum de neste fire årene. Om det blir Ingvar Midthun, har han et forventningspress å leve opp til. For det er en populær ordfører han i tilfelle erstatter. Erik Hanstad fikk flest personstemmer fra velgerne mandag, som bekrefter at han er den mest populære ordføreren. I en meningsmåling som Østlendingen fikk utført før valget var det 38,8 prosent som ønsket Erik Hanstad som fortsatt ordfører. 32,7 prosent ønsket Ingvar Midthun.

Uten å ville bli stilt til ansvar for påstanden; det var nok dem, og trolig riktig mange av dem, som var mer enn bekymret da Per Gunnar Sveen i en alder av 29 år i 1994 overtok ordførerklubba med tilhørerne kjedeprakt. Hvordan i himmelens navn skulle det gå med en slik Ap-jypling i førersetet? I ettertid mener vi å vite at det gikk riktig så bra. Jyplingen ble fort en akseptert politiker, og vegen ble til for ham mens han gikk. Siden 2012 har jyplingen med sterke musikergener fra Sørskogbygda sågar vært fylkesrådsleder, «statsminister» i fylkesregjeringen. Da Per Gunnar takket for seg før valget i 2003, lurte vi på hvordan det nå skulle gå, og vi lurte på hvem denne Terje Røe var for en slags fyr.

Hvordan Ingvar Midthun vil kaste glans, og hvordan han blir som ordfører, om han blir det, er det ingen som vet i dag. Heller ikke han selv. Det er de utfordringene han møter på vegen som vil forme ham som ordfører. Det er når det røyner på som mest at vi får se hvilke lederegenskaper som bor i mannen. Det er i ansikt til ansikt med utfordringer ugjennomtrengelige som veggene i bankhvelvet ordføreren blir til. Slik det har skjedd med Erik Hanstad. Før valgkampen for fire år siden var Erik raus med noe naive løfter om redusert eiendomsskatt. Gjennom perioden ble ikke den ideelle verden så ideell som han trodde. Han måtte ta valg, upopulære sådanne. Det straffet ham og hans parti, men styrket ham som ordfører. Styrket på den måten at han står for det han mener Elverum må gjøre for å få orden i eget regnskap.

Valg er politikk, og det er politikken som har rammet Høyre. Rammet på den måten at de har mistet tre representanter i kommunestyret og fikk over åtte prosent mindre oppslutning enn under valget for fire år siden. Et partiprogram med skolenedleggelser i Østre Elverum, nedleggelse av Sætre og konkurranseutsetting i helse og omsorg har hatt sin pris. Ingvar Midthun og har lovet å føre en politikk der ingen av disse tiltakene skal bli nødvendige. Det er på disse og slike løfter Midthun skal måles om fire år. Først da vet vi hvilken ordfører han i tilfelle har vært.

I forrige ukes kommentar skrev vi at det er altfor mange som ikke stemmer på de politikerne som tilbyr seg i Elverum. I all beskjedenhet må vi si at det var en betimelig ytring. Valgdeltakelsen i år ble enda dårligere enn for fire år siden, bare drøyt 58 prosent. Mer enn fire av 10 i Elverum bruker ikke stemmeretten sin. Det bør bekymre.

Det spesielle i Elverum de to siste kommunevalgperiodene er at ordføreren gjennom perioden har mistet sitt reelle flertall. Terje Røe gjorde det på tampen av sin ordførerperiode da Team Elverum ble dannet som følge av internt bråk i Arbeiderpartiet. Det nye partiet valgte å følge de borgerlige. Erik Hanstad har på sett og vis også mistet flertall og styringskraften da samarbeidspartner Senterpartiet ikke har villet gå for Høyres klare ønsker om strukturendringer, med skolenedleggelser, nedleggelse av Sætre og konkurranseutsetting.

Å være ordfører er ingen dans på roser, ei heller Ap-roser, skulle vi tro.