Elverum: Sirkus Northug går sin seiersgang, både på snø og barmark. Trønderen er helårsunderholdning. Er det ikke suksess eller fiasko med glidende eller rullende ski under beina, så er det kommentarer eller kroppsspråk som skaper overskriftene. Det er nok at han ikke sier noe ting.

Sist fredag møtte vi en sprudlende Petter Northug i «Senkveld med Thomas og Harald». Så opplagt, i godt humør og med så mye glimt i øyet at han sjarmerte en hel nasjon i senk. Slik bare Petter kan. Like så mye som han kan irritere og provosere. Petter Northug er en unik fyr, både med og uten ski. Alltid på godt og vondt.

Hele den stolte langrennsnasjonen Norge har i lang tid bitt negler for at Northug ikke skal komme til å gå verdenscuprenn i vinter på grunn av disse sponsorgreiene sine, og konflikten med skiforbundet. Det er bare å slappe av. Skirenn med verdenseliten uten Petter Northug på startstreken er som å gi ungene godterier med bare innpakningspapir, uten søtsaker inni. Det vet Petter utmerket godt. Det vet også skiforbundet, selv om det har gjort sitt ytterste for å holde villstyringen fra Mosvik i tøylene ved å true ham vekk verdenscupstart i vinter. Skiforbundet vil ikke ha noe av at Northug skal ha egne sponsoravtaler, og kjemper en innbitt kamp for eiendomsretten til utøverne. Det tror vi er et tapt slag.

Petter Northug glemmer aldri den som har vært grei mot seg. Det vet Svein Skarpmo i Trysil. Arrangørguruen, patrioten, ideskaperen og drivkraften Skarpmo så hva som bodde i Petter Northug allerede på juniornivå og tilbød ham startpenger for å komme til Trysil og delta på stjernerenn under Trysilsmellen. Det skjedde lenge før en tanke hadde streifet hodet til den samme Northug om at han om noen år skulle bli så ettertraktet at han var i stand til å livnære et helt team, og samtidig sikre sin økonomiske framtid for all tid. Petter har ikke glemt de få kronene han fikk fra Skarpmo’n. Som takk er det aldri nei i hans munn når han inviteres til Trysil, enten det er for å gå rulleskirenn eller å være trekkplaster på den årlige skiskolen. Ei heller da han i 2011 mottok den høyttravende Trysil-Knut-prisen.

Styret rundt og med Petter Northug og skiforbundet virker for en utenforstående innfløkt, desto mer unødvendig. Det virker rart om ikke verdens beste skiløper skal gå skirenn der verdenseliten ellers stiller. Det er lett å spørre, hvem er det som er mest vrang? Northug-saken setter press på idrettsorganisasjonenes krav om å eie sine utøvere, også når de ikke representerer sine forbund. Northug vil ikke være en del av landslaget; han vil ha sine egne sponsoravtaler, men samtidig også gå renn. Langt på veg forstår vi at Northug ønsker individuelle sponsoravtaler på lik linje med andre som står utenfor landslaget. Problemet er at Northug allerede er selvskreven for landslaget, mens andre går ut og inn.

Vi kan også forstå Northugs litt sære og vrange holdning til skiforbundet. At han som opplagt medaljekandidat ble vraket til Torino-OL i 2006, stikker nok dypt ennå. Petter er den eneste som har tatt mesterskapsgull i distanserenn for herrer (sprint holdt utenfor) siden 2007. Skiforbundet har mangedobbelt sine sponsorinntekter, mye takket være den interessen Petter Northug skaper for langrennssporten. Det vet Petter utmerket godt, og skiforbundet er smertelig klar over den publikumsverdien bråkebøtta Northug har. De er rett og slett avhengig av ham. En undersøkelse som VG gjorde for noen uker siden viser at NRK vil miste en tredjedel av seerne sine på langrenn dersom ikke Northug er med. Halvparten av befolkningen synes Northug-avtalen med Coop er grei, mens en fjerdedel ikke synes det.

Det er også lett å forstå Astrid Uhrenholdt Jacobsen som mener at det er galt at enkeltutøvere fyller egne lommer så lenge det må til et sterkt økonomisk landslag for å løfte fram løpere til solide karrierer. Fellesskapstanken må tillegges større vekt enn enkeltutøveres pengebegjær, mener Jacobsen og Northugs kritikere. For øvrig, Coops kjerneverdier bygger nettopp på fellesskapstanken.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er det pengene som driver toppidretten.

Vi tror, hadde Petter Northug fått en treårsavtale med skiforbundet, hadde alt løst seg. Det kan ikke fortsette med slik Northug-støy år etter år.